Rasestandard Shetland Sheepdog
Blue merle - Sobel - Tricolour

Shetland Sheepdog eller ”Sheltie” som er rasens korrekte kjælenavn, er en hund som i følge standaren omtales som ”en spontan tiltalende hund av stor skjønnhet, intelligens og våkenhet”.

Sheltien er ein liten, langhåret, robust hund. Frå naturens side er den ein arbeidshund, som setter pris på å ha ein oppgåve, og liker å kunne tilfredstille sin eigar. Derfor ble den tidligare mye brukt som gjetarhund på Shetlandsøyene. Den er faktisk fremdeles i bruk som gjetarhund enkelte steder. På utstillingar tilhører den i dag ”Gruppe 1” Bruks-, hyrde- og gjetarhundar.

Sheltien har ein tilpassing som er helt fabelaktig. Den kan bli akkurat slik eigaren ønskjer. Det gjelder både i positiv og negativ retning. Den har et bløtt gemytt som gjør at den er lett å forme. Nettopp derfor må vi som eiere passe på at den ikkje tilpasser seg et liv under overbeskyttelse, da vil den ikkje kunne fungere i samfunnet for øvrig . La mosjon, aktivitet og kontakt utad bli ein viktig del av kvardagen. Adspredelse, kvile og kos vil gi deg ein harmonisk hund.

Sheltiens størrelse
Ideell mankehøyde er: Hannhunder 37 cm, tisper 35,5 cm. Mer enn 2,5 cm over eller under disse høydemål er meget uønsket.

Sheltiens farger
Rasen har tre hovedfarger: Sobel, tricolour og blue merle. Sobel: Klar eller skygget. Enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, i sin nyanse skal den være rik i tonen. Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan-tegninger foretrekkes. Blue merle: Klar sølvblå farge, flekket og marmorert med sort. Rike tan-tegninger foretrekkes men mangel på disse ansees som ikke feil. Store sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i enten dekkhår eller underull er meget uønsket; helhetsinntrykket skal være blått. Sort og hvit / Sort og tan er også godkjente farger. Hvite tegninger: Kan finnes (unntatt hos sort og tan) i bliss, krave, bryst, ben og hale-spiss. Alle eller noen av de hvite tegningene foretrekkes, men mangel på disse tegningene skal ikke betraktes som feil.
Engelsk Springer Spaniel
Den Engelske Springeren er sansynligvis den eldste av alle land-spaniels. Den kan spores nesten 600 år tflbake.

Dr. Caius, som skriver om landspaniels i 1750, bruker ordet "springer", og det sies at springer spaniel er den spaniel som alle andre landspaniels (med unntak av Clumber Spaniel) har sitt opphav fra. Fra denne rasen har oppdrettere gjennom en årekke avlet fram ulike varianter både i størrelse og utseende alt etter hva som ble krevet og fortrukket av den enkelte oppdretter. Slik har vi fått alle dagens spaniel-varianter.

På et senere tidspunkt ble springer spaniel kalt Norfolk Spaniel, sansynligvis på grunn av at Hertugen av Norfolks innflytelse på rasen på slutten av 1800-tallet. Rasen ble, på tross av sin lange histories ikke anerkjent av den Engelske Kennelklubben før i 1902. Det er derfor overraskende å se at cocker spaniel ble anerkjent 10 år tidligere.

I England er Springeren kjent som en av de mest brukte «allround» fuglehundene. Den finner vilt, støter det opp og apporterer i vann og på land like bra som noen annen apportør.

Engelsk Springer Spaniel er en vennlig og åpen hund. Den er en ypperlig turkammerat og familie-hund.